Print this page
 
Bilde fra 1948

ESPELAND FANGELEIR - en levende historie!
c
c
 
Espeland Fangeleir fungerte først som en fangeleir der okkupasjonsmakten plasserte sine motstandere. Etter krigsoppgjøret ble leiren brukt av norske myndigheter. Espeland Fangeleir ble avviklet i 1952 men er fortsatt intakt.
Espeland Fangeleir kan bli et spennende og unikt museum i norsk sammenheng - og kanskje også sett i et internasjonalt perspektiv.

Støvets utfordring:
Utfordringen til et museum og da spesielt et historisk museum er å gjøre stoffet og temaene aktuelle og levende. Det må gjelde meg og deg, her og nå ikke bare mer eller mindre navnløse enkeltskjebner i en emosjonelt fjern fortid.

En filosof og kritiker av pedagogikk har uttalt: «Bøkenes kunnskap forblir i bøkene.» Levende historie har en helt annen gjennomslagskraft!

Spørsmål i stedet for fasitsvar
Historikere og institusjoner og da spesielt muséer kan falle for fristelsen å ha dette som en hovedambisjon: «å gi veldokumenterte fasitsvar og framstillinger».

Dette er imidlertid ikke forenlig med målsetningen til initiativgruppen bak Espeland Krigsfangeleir Museum om å nå frem til spesielt den yngre generasjon. Innen god pedagogikk er det viktigere å stille det gode, engasjerende spørsmål enn å hoste opp det forventede svar.
Historien gjentar seg, på godt og vondt, med mindre vi lærer av den. God undervisning byggen en bro mellom fortid og nåtid. Kunnskapen som erverves og visdommen som må vokse frem hos en yngre generasjon er avgjørende for å forme vår felles fremtid på en best mulig måte.

Enkeltskjebner - også de nære
Historien engasjerer når den fremstilles gjennom levende enkeltskjebner. Og dem er det mange av blant de over 40 000 nordmenn som satt i fengsel eller fangeleir under Den andre verdenskrig. Den klare skildringen av enkeltskjebnen åpner for en viktig følelsesmessig erkjennelse: Det kunne vært deg og meg.
Dette kan medvirke til at historier fra besteforeldre, onkler og tanter og naboer, kommer frem i dagens lys - og deles.

Engasjement i nåtiden
Ekte historie er levende, mellommenneskelig, og en brobygger mellom generasjoner. Visdom og kunnskap vokser frem av delte fortellinger, erfaring og kunnskap. Vi hadde ikke vært mennesker uten evnen til å huske, reflektere og formidle til hverandre.

Det er mange temaer i samtiden som skriker etter flere engasjerte debattdeltakere. Det er behov for større og mer innsiktsfull engasjement i samtidens spørsmål - både de store og de små.

Et dristig valg!
Det hadde vært dristig om muséet på sikt også kan favne nåtiden.
Det kan man gjøre ved å presentere spørsmål som viser at dette ikke bare hører fortiden til. Vi er overbevist om at museet da i mye større grad vil kunne inspirere interesse og engasjement. Dette kan gjøres ved å samarbeide med ressursrike institusjoner og enkeltpersoner som er opptatt de samme grunnleggende, menneskelige spørsmål.

Vi kan nevne:
Rafto-stiftelsen
Utenriksdepartementet
FN
Amnesty International
Dyktige utenriksjournalister

Hva er et museum?
For å realisere disse planene er Stiftelsen Espeland Fangeleir avhengig av gode støttespillere. Vi har en visjon - og har lyst til å dele den med deg.