Espeland Fangeleir  

hvit   Arkiv      Om stiftelsen      Samarbeidspartnere      Krigshistorie      Galleri      Undervisning      Fangeleiren      Venneforening     Hjem  


Støtt en viktig dugnad

 

  • ESPELAND FANGELEIR: «Leiren», som den kalles på lokalt folkemunne, skjuler en grusom del av Norges historie, som det er viktig å ta vare på. Slik så den ut da den var i drift. Nå prøver Stiftelsen Espeland fangeleir å føre den tilbake til fordums grufullhet.FOTO: PRIVAT/STATSARKIVET

Stat, kommune og folk flest bør yte en skjerv, slik at fangeleiren på Espeland kan bevares for ettertiden.

LEDER: 08.07.2016

Hver mandag møtes en iherdig dugnadsgjeng på Espeland i Arna. De ruster opp fangeleiren som nazistene etterlot seg for mer enn 70 år siden. Som BA kunne fortelle torsdag jobber Stiftelsen Espeland fangeleir for tiden med å gjenreise det monumentale gjerdet som før omkranset de ti fangebrakkene.

Planen er å føre fangeleiren tilbake til fordums grufullhet. Totalt huset leiren 2000 fanger fra den ble reist i 1943 til krigen tok slutt i 1945. De fleste kom fra Hordaland og Sogn og Fjordane. Takket være en prisverdig dugnadsinnsats fra ildsjelene bak stiftelsen, er leiren unik i Norden. Ingen andre av nazistenes leire står igjen like fullverdig som den på Espeland.

Krigens minner og monumenter er verd å ta vare på. Alle dem som aldri opplevde krigens grufullheter trenger påminnelsene bare slike fortidsminner kan gi. Å gå inn i en fangeleir mer eller mindre slik den sto for mer enn 70 år siden, gir historien en dimensjon som ingen tekst eller bilder er i nærheten av.

Når tidsvitnene som opplevde krigen går ut av sin tid, er det viktig at noe står igjen for å fortelle. Men dugnadsinnsats alene er dessverre ikke tilstrekkelig for å holde glemselens slør på avstand. Skal fangeleiren på Espeland kunne fortelle sin historie til skrekk og advarsel, må det tilføres ressurser.

Så langt er arbeidet på Espeland basert på dugnad og frivillig innsats. En gave fra forretningsmann Trond Mohn har kommet godt med, men det er i lengden ikke tilstrekkelig. For å ferdigstille det doble gjerdet rundt fangeleiren er det behov for godt over en halv million kroner.

Å kreve stat og kommune for penger skal ikke være enkelt. I dette tilfellet er det på sin plass. Men også Bergens innbyggere bør kjenne sin besøkelsestid. Innsatsen trenger ikke være stor. Dem av oss som leverer Lotto-kupongen på lørdag, kan føre opp Espeland-stiftelsen som mottaker av «grasrotandelen» til Norsk Tipping. For alle andre trengs ikke mer til enn et lite kronebeløp på konto eller noen timer en mandag ettermiddag.

Fangeleiren på Espeland er ikke alene om å bevare viktige fellesskapsverdier. Det nedlegges en betydelig, frivillig innsats i en rekke lag og foreninger. Ofte av ildsjeler som vier mye av sin tid uten ønske om påskjønnelse. Bidrar vi alle marginalt mer for å støtte disse initiativene, vil det gjøre en stor forskjell.

PS: Trond Mohn sitter i styret i Bergensavisen gjennom sitt familieselskap.






Utskriftsvennlig versjon


hvit
Stiftelsen Espeland Fangeleir
blank